Opplev Arendal fra 1800 - tallet : helenorge.no

Kjempestaden vil foregå i byens åpne rom. På Kanalplassen, Torvet, Sam Eydes Plass, Poppes Plass, Teaterplassen, Rådhuskaia - vil ulike tablåer og scener gjenskape kulturliv, handel, barnelek, uteliv, transport og mer til.

I år blir det fokus på historiske kulturopplevelser. Høydepunktet blir fremførelsen av to verdenskjente klassiske verk, Carmen Suite og Music for the Royal Fireworks, fremført av Arendal Byorkester i selve Pollen, byens hjerte. Med plass til 1500 mennesker rundt er dette den perfekte arena for å gjenfortelle scener fra et byliv.

Havna og byfjorden vil være full av yrende liv. På Langsæ og andre steder rundt om vil det være ulike arrangementer med en felles idè: å gjenskape Arendal sin egen historie, med alle dens fasetter.

Barnas Kjempestad vil foregå fredag den 18. juni, hvor det blir kostymetog kl. 12.00 fra Sam Eydes plass. Her er det bare å finne frem gamle klær, hatter og annet utstyr som kan brukes i kostymetoget.

Program og mer informasjon finner du her

Utenfor kysten er Skagerak. I middelalderen var dette vannveien som bandt sammen øst og vest i Europa, Østersjøen og Nordsjøen. Kyststripa lå langs en av Europas viktigste hovedveier, dette hadde tidlig innvirkning på de som bodde her, men i middelalderen seilte de fleste trolig forbi. Men navigere skulle de, og de var godt kjent langs kysten her. Merdø og andre viktige steder langs kysten er tegnet inn på de fleste sjøkartene som ble trykket på 1500-tallet og fremover. Det må også tas med at det var usikre tider, pirater herjet i Nordsjøområdet, og vi vet at Peder Jørgenssøn Merdø ikke hadde noen eiendeler som kunne beskattes fordi han var utplyndret av kapere.

Tre og stein, skip og sjømenn - grunnlaget for en by

Grunnlaget for Arendal som by ble lagt på 15- og 1600-tallet. Ute i verden var det gode tider, det var i denne tiden alle Europas nasjoner, også Danmark-Norge, dro ut i verden for å sikre seg kolonier. Land som Holland og England utviklet seg til å bli store nasjoner. Denne utviklingen krevde mange varer. En vare var tre som kunne brukes til bygningsmaterialer og ikke minst til bygging av skip. Og dette hadde vi mye av. I følge historien vokste det store og eldgamle eikeskoger helt ned i vannkanten. Mye tyder på at dette trolig var rett. Vi hadde en vare og veien til markedene var kort. Muligens kom utenlandske sjøfolk seilende og bare forsynte seg av skogen i de tidligste tider. Men snart så de som bodde i uthavnene mulighetene og startet handel. Slik var det sikkert mange steder. Men her hos oss innså kjøpmennene i uthavnene fort at dersom de også bygget egne skip og kunne transportere egen last, ville de kunne få større fortjeneste. Og dette lykkes de med. Vi vet at byen hadde en eventyrlig utvikling på 1600-tallet. På begynnelsen av dette århundre bodde det få i det som i dag er sentrumsområdet. Men så begynte handelsmennene å flytte inn fra uthavnene. De samlet seg på holmene innerst i Galtesund, ved utløpet av Nidelva. Elva som transporterte deres viktigste vare, tømmer, og som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Arendal som by. Handelsmennene ble til kjøpmenn, borgere, skipsredere og drev store handelshus.

Tømmer var ikke den eneste varen vi hadde, på 1500-tallet ble det startet flere jernverk i Norge. I byens omegn finnes forekomster av jernmalm. Et av de første jernverkene i Norge var Barbo jernverk med bevilgning fra 1574. I de neste tre hundre år var Arendals gruver hovedleverandøren av malm til de fleste av de norske jernverkene.

I 1670 hadde stedet vokst såpass at innbyggerne bygde sin egen kirke, og offentlige funksjoner som byfogd, magistrat og egen sogneprest kom til etter hvert. Statistikk fra siste halvdel av 1600-tallet viser at Arendal på denne tiden var blitt en betydningsfull sjøfartsby. I 1699 hørte her hjemme i alt 65 skip på i alt 5600 lester. Til sammenligning var Bergen den største sjøfartsbyen med 125 skip på i alt 8800 lester, og tvillingrikenes hovedstad, København, hadde i 1698 en flåte på 10300 lester fordelt på 278 skip. Tallene viser at vi på denne tiden var den nest største sjøfartsbyen i Norge og at Arendal telte med blant de største sjøfartsbyene i hele Danmark-Norge. Men her bodde fremdeles ikke så mange mennesker, rundt år 1700 er det antatt at det bodde mellom 600 og 800 mennesker her.

1700-tallet. Bystatus og gyldne år

Christian den 4. grunnla i 1641 Christiansand. Ettersom Arendal vokste frem, ønsket sentralmyndighetene å samle handel, penger og makt der. Det ble forlangt at innbyggerne i Arendal skulle flytte til Christiansand. Men de nektet, og etter mange runder ble resultatet at Arendal fikk egen bystatus i 1723. Handelshusene i byen forsatte sin vekst og konsoliderte sin stilling. Borgerne i Arendal ble etter hvert så egenmektige at de var årsak til den første egentlige opprør mot monopolisering og økonomisk utnytting av folk flest, Lofthusoppstanden som har navn etter Christian Lofthus fra Lillesand.

I 1769 viste folketellingen at det bodde 1540 mennesker på stedet. Skipsfart var den store vekstnæringen. Før 1750 seilte arendalskutene stort sett bare i europeiske farvann, men utover århundret ble det åpnet for skipsfart på koloniene i Vestindia og til Amerika. Krig skapte høykonjunktur, og kriger som den amerikanske frihetskrigen ga gode inntekter og skapte gyllne tider i Arendal. Rikdom og velstand nådde nye høyder. Borgene importerte utenlandske luksusvarer og nytt tankegods fra utlandet. Arendal hadde ansiktet vendt utover. Kulturelle impulser og nye moter kom fort til byen og byen var kanskje den mest moderne i Norge.

- og skiftende tider – veien til Kjæmpestaden

Men de gode tidene skulle ikke vare så lenge. På slutten av 1700-tallet bygget mange borgere sine lystgårder i byen omegn, noen av disse er bevart. Fra landstedene så de mørke skyer over Europa, for vårt vedkommende startet det med slaget på Københavns red i 1801. Krigen som fulgte var en katastrofe for mange handelshus i Arendal. Fredslutningen i 1814 og de økonomiske forhold som rådet, ruinerte mange, men ikke alle. Det var i denne tiden Morten Michael Kallevig bygde sitt nye hjem som siden skulle bli byens rådhus.

Skipfarten lå nede i mange år. Men næringen var langt fra lagt øde. På 1820 – 30 årene var det mange skipsredere som drev smått og godt. Nye markeder ble utprøvd. Arendalske redere var tidlig ute med både emigrantfart og sel- og hvalfangst, som det ble gjort forsøk med i disse årene. Skutene dro også stadig lengre, snart var Stillehavet med sine palmeøyer innenfor rekkevidden for arendalske førstereisgutter. Det store skillet skulle komme i 1850. I 1849 opphevet England Navigasjonsakten med virkning fra 1.1.1850. Dette åpnet enorme markeder for skipsrederne i Arendal. Sammen med høykonjunktur under Krimkrigen skapte dette en ny giv og en eventyrlig utvikling for sjøfartsbyen Arendal. Kompetansen innen shipping og skipsbygging var stor, kanskje hadde ingen annen by i Norge større kompetanse på dette området. Veien til å bli en Kjæmpestad lå åpen.

Gamle og nye redere tok del i denne utviklingene. En av de nye rederne var Ole B. Sørensen som senere slo seg ned på Bratteklev. I 1863 fraktet han trolig den første lasten med petroleum over Atlanterhavet. Det virket som om mulighetene var grenseløse. Rundt 1870 hadde byen en handelsflåte på over 500 store skip med et samlet mannskap på over 5000 mann. Byen var blitt Nordens største sjøfartsby. Dette tiltross for at selve byen i 1875 kun hadde 4167 innbyggere. Mange kom fra omkringliggende strøk og byen trakk til seg mye arbeidskraft fra andre steder. Spesielt kom det mange innflyttere fra Bohuslen i Sverige. Borgerne og rederne hadde gode tider, formuen i byen var langt høyere enn noe annet sted i Norge.

Byen ble i 1860 herjet av store bybranner, mange nye flotte murbygninger ble reist i byen, og i omegnen ble det bygget mange praktfulle boliger og sommersteder i datidens stil, dragestilen. De rike badet i luksus. En av rederne bodde på landstedet i sommersesongen. Han dro hver dag til kontoret i en praktfull landauer trukket av to hvite arabere og med uniformert svensk kusk. Arendal var blitt til Kjæmpestaden. Men ikke alle var rike, det var kun de få. På den andre siden, fikk byen en voksende befolkning av arbeidere som arbeidet på de nye dampsagene og den gryende industrien.

Fallet

Utover 1870 årene kom det noen dårlige år for skipsfarten og nedgangen fortsatte utover i 1880-årene. Det ble knapt med penger, og i byens egen forretningsbank ble det gjort underslag og andre ulovligheter. Banken gikk konkurs i 1886. Dette skal ha vært det største bankkrakket i Norge til den tid. Aldri før hadde noen eiet så mye og falt så dypt. Det er også i disse tider at arbeiderbevegelsen vokser frem i Arendal. Det norske arbeiderparti ble stiftet i Arendal i 1887, og det er i bevegelsens avis, Spidskuglen, at byen den 20.4.1887 omtales sarkastisk som Kjæmpestaden, med sangen Kjæmpestadene Indvaaneres Klagesang, første vers lyder:

Nu fallen i Grus er den store Stad
Som førhen sto øverst i Steders Rad
Som før den ypperste var i Norge
Med tunge Kiste og fulle Korge
Med trinde Mager og stive Krager

Men krakket var ikke den eneste årsaken til at det gikk som det gjorde. Krakket falt delvis sammen med overgangen fra seil til damp. Mange redere var konservative, de nye dampskipene var dyre og så lenge de hadde skog til å bygge skuter av og så lenge som vinden blåste gratis, trodde de at det var gode muligheter.

Byen på vei mot vår tid

Krakket var en stor ruin for mange, mange gikk konkurs og i årene som fulgte hadde byen en periode med stor utvanding til Amerika. Men ikke alle ble ruinert og det dukket opp nye redere som så nye muligheter. Næringslivet kom på glid igjen. Byen utviklet seg til det som den er i dag. Skipsfarten fikk ny oppsving i mellomkrigsårene, og tiden fra etter krigen og frem til tankkrisen i 1970 årene var på mange måter et eventyr for seg. Byen utviklet seg til en by som fortsatt er en by med sterke innslag næring av shipping og andre virksomheter knyttet til sjøen. Men byen har og spiller fremdeles også mange andre roller. Byen er administrasjonssenter for Aust-Agder fylke og her finnes fylkesinstitusjoner, skoler og sykehus. Og byen har gjennom alle år vært og er en viktig handelsby for landsdelen.